Politiet passer sin egen havresekk

NARKOOPPGJØRET er støttet av Fritt Ord

Et snedig hull i lovverket gjør overvåkingsjuks mulig. Arkitekten bak hullet er Riksadvokatens kontor.

Mandag forklarte jeg hvorfor underretning om politiets tvangsmiddelbruk er viktig for at innbyggerne skal kunne forsvare seg mot statlig maktmisbruk. Jeg fortalte også at verken Riksadvokaten eller Kommunikasjonskontrollutvalget kontrollerer om underretningsplikten faktisk overholdes i saker hvor de aller mest inngripende tvangsmidlene brukes.

Frem til 2016 var det ingen underretningsplikt for denne typen tvangsmiddelbruk, noe som i realiteten innebærer at politiet kunne misbruke metodene sine uten fare for å bli oppdaget. I 2016 ble det imidlertid vedtatt endringer i lovverket hvor det i teorien ble innført underretningsplikt.

Slik fungerer systemet

Men la oss først se på hvordan rapporteringsregimet fungerer når politimesteren godkjenner overvåkingstiltak. Reglene fremgår av kommunikasjonskontrollforskriften.

Riksadvokaten skal holdes oppdatert gjennom alle fasene av tvangsmiddeltiltaket:

«Kopi av enhver begjæring og ordre om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing skal sammen med rettens kjennelse og sakens underlagsdokumenter uten opphold sendes direkte til riksadvokaten.»

Politiet skal føre protokoll over tvangsmiddelbruken. Dersom du ser på punktene i forskriften, står det ingenting om at protokollen skal inneholde informasjon om underretningsplikten er overholdt.

I forskriftens §10 er politimesterens rapporteringsansvar nærmere beskrevet. Her står det at det kun skal rapporteres om hvor mange saker retten har gitt kjennelse til unnlatt underretning.

Politimesteren trenger altså ikke rapportere om hvor mange som faktisk har fått underretning.

Les mer:

Hvor mye flaks kan politiet egentlig ha?

Fritt frem for overvåkingsjuks

Slik sjekker du om du kan ha blitt utsatt for overvåkingsjuks

Politiet og havresekken

Forskriften beskriver også hvordan personer som mistenker at de har vært utsatt for denne typen tvangsmidler kan henvende seg til Kommunikasjonskontrollutvalget for å be om underretning.

Her begynner det å bli virkelig interessant. Når utvalget får en slik begjæring, må de kontakte politiet først. Hvis politiet ikke ønsker at underretning gis, har de alltid en siste sjanse til å henvende seg til tingretten for å få kjennelse om unnlatt underretning innen fristen som KK-utvalget gir.

Paradoksalt nok trenger politiet altså kun å argumentere med hensynet til egen metodebruk for å få en slik kjennelse fra tingretten. Politiet passer med andre ord sin egen havresekk.

Hvis politiet ikke har noe å skjule, vil KK-utvalget få grønt lys til å gi underretning. Men dersom underretningsplikten blir overholdt, skal vedkommende allerede ha fått en slik underretning.

Dersom du ikke har blitt utsatt for denne typen tvangsmidler, vil du aldri få det verken bekreftet eller avkreftet det.

Hvis du har blitt utsatt for tvangsmiddelbruk, men politiet ikke vil gi underretning av hensyn til egen metodebruk, vil du heller aldri få bekreftet eller avkreftet dette via KK-utvalget:

Høringsinnspillene som ble lov

Som vi ser er det unntaksbestemmelsene i Straffeprosessloven §216j som gjør det mulig for politiet å passe sin egen havresekk. Loven ble vedtatt i 2016. Arkitektene bak lovforslaget er, som allerede nevnt, Riksadvokaten.

Justis- og beredskapsdepartementet sluttet seg til forslaget som ble vedtatt av Stortinget.

Jeg gjør oppmerksom på at denne gjennomgangen er langt fra komplett. Det er veldig interessant å lese høringsinnspillene fra både Riksadvokaten, Det nasjonale statsadvokatembetet, Politidirektoratet og ulike politidistrikt.

Videre fordypning

Jeg oppfordrer alle mine lesere til å fordype seg i proposisjonen for å få et mer helthetlig bilde av hvordan alt henger sammen. Et tips er å benytte søkefunksjonen og innholdsfortegnelsen som gjør det enkelt å navigere i dokumentet.

For videre fordypning anbefaler jeg Metodekontrollutvalgets rapport. Det var dette utvalget som anbefalte at det ble innført underretningsplikt også for de skjulte og mest inngripende tvangsmidlene.

Metodekontrollutvalget ble opprettet i 2008 for å vurdere om tidligere lovendringer har virket etter sin hensikt.

Metodekontrollutvalget leverte sin rapport i 2009.

Vil du støtte mitt arbeid?

Min nettavis er åpen og gratis for alle å lese ettersom det er den eneste måten å sikre fri informasjonsformidling som er idealet fastslått i Vær Varsom-plakaten. Jeg mottar ingen statsstøtte/pressestøtte og åpner heller ikke for annonsører for å unngå økonomiske bindinger. I de tilfellene jeg har fått økonomisk støtte i form av stipend, vil dette bli opplyst om i teksten.

De leserne som ønsker å bidra til at jeg kan fortsette arbeidet mitt, kan selv velge å gi en frivillig donasjon.

Alle gaver mottas med stor takknemlighet!