Hvor mye flaks kan politiet egentlig ha?

NARKOOPPGJØRET er støttet av Fritt Ord

Hvor mye flaks kan politiet egentlig ha? Du har kanskje lagt merke til at politiet rett som det er snubler over store mengder illegale rusmidler «helt tilfeldig». Hva om påstått flaks i realiteten er et resultat av omfattende juks?

Hvis du gjør et søk på internett med stikkordene narkotika, politi, tilfeldig, vil du få en lang treffliste.

Et spill for galleriet

Politiet har ikke lov til å fremkalle en straffbar handling som ellers ikke ville ha blitt begått. Likevel er det nettopp det som skjer.

Riksadvokaten har i rundskriv 2-18, infiltrasjon og provokasjon, gjort rede for hva som er ulovlig politiprovokasjon:

Virkeligheten er imidlertid at politiet produserer straffesaker fra A til Å. De skriver manus, fordeler roller og rekvisitter. Politiet fordeler rollene som inkluderer den/de mistenkte, informanter, pressen og domstolene. Alle er marionetter i et spill som presenteres for galleriet - som er offentligheten.

Overvåking i sanntid

Politiet bestemmer seg for at de vil gjøre et stort beslag og legger en plan – eller manus om du vil. Sentralt i manuset er en såkalt «hvit inngang» som betyr at de hvitvasker inngangen til saken. Dette kan spille seg ut ved at de gir en informant beskjed om å gjøre en større bestilling fra den personen som politiet har bestemt at skal ut av spillet – altså den «mistenkte».

Når alt er timet og tilrettelagt, kobler politiet opp kommunikasjonskontroll på de involverte for å følge handelen live. På den måten skaffer de seg kunnskap som gjør dem i stand til å ta «den mistenkte» på fersken». Alt de trenger er tid og sted for overlevering av varene, samt en fortelling som den mistenkte, forsvarer, domstolen og pressen vil sluke.

Problematikken med hvitvasking av innganger er offentlig kjent. Asbjørn Rachlew omtalte dette i sin Ph.d. avhandling som ble levert Det juridiske fakultet, UiO 2009:

Triksing med saksnummer

Når operasjonen starter, opprettes det et saksnummer hvor bruken av overvåkingsmetoden er inkludert. Når politiet har den informasjonen de trenger for å ta den utvalgte «mistenkte» på fersken, stanses overvåkingen – og saken henlegges.

Den mistenkte skal da i teorien ha underretning om tvangsmiddelbruken. Men det er det altså ingen som kontrollerer om faktisk blir gjort, ifølge Riksadvokaten og Kommunikasjonskontrollutvalget.

Her bekrefter Kommunikasjonskontrollutvalget, som skal kontrollere at politiet ikke misbruker sine metoder, at de ikke foretar selvstendig kontroll av om underretningsplikten faktisk blir overholdt:

Her bekrefter Riksadvokatens kontor at de ikke har oversikt over hvor mange som har fått underretning, kun hvor mange det er gitt kjennelse om unnlatt underretning:

Tatt på fersken

Når den mistenkte tas på fersken, «helt tilfeldig», vil vedkommende tilstå for å få strafferabatt. På dette tidspunktet opprettes et nytt saksnummer. Så dersom den mistenkte mistenker at hen har vært utsatt for metodemisbruk «i saken», kan politiet si nei, uten å lyve, ettersom tvangsmiddelbruken er gjemt i det saksnummeret som er henlagt.

Politiet trenger imidlertid mer enn bare tilståelsen for å få en domfellelse.

Den mistenkte pågripes og varetektsfengsles med brev og besøksforbud. Vedkommende isoleres med andre ord.

Dokumentjuks

Politiet produserer så et dokument som heter «Beslutning om utlevering av teledata» og bruker sin hastekompetanse i dette dokumentet. Det har de anledning til å gjøre, men rettens kjennelse skal innhentes innen 24 timer.

I disse sakene finnes imidlertid ikke rettens kjennelse.

Årsaken til det er at da ville domstolen forstått at politiet ba om et duplikat av en kjennelse som de allerede har gitt for kort tid tilbake.

Hensikten med produksjonen av dette dokumentet er å villede den mistenkte, forsvarer og domstolen. Politiet ber den mistenkte om å skrive under på at politiet kan innhente trafikkdata, noe den mistenkte gjør for å samarbeide. Men på dette tidspunktet er hastverket påfallende ettersom den mistenkte er isolert og ikke kan påvirke de historiske dataene.

Informasjonen politiet får gjennom samtykke er dessuten ikke noe annet enn det du og jeg vil få ut ved å henvende oss til teletilbyder for å få ut egne data. I dette materialet finnes ikke innholdsdata. Politiet finner likevel de innholdsdata de trenger til rettsaken gjennom beslag og tilgang til den mistenktes elektroniske eiendeler. Slik sikres bevisene som er nødvendig for å sikre en domfellelse.

Hadde politiet brukt materialet fra overvåkingen alene, ville jukset nemlig ha blitt avdekket. Men på grunn av at de får tilgang til bevis gjennom samtykke og beslag, blir hemmeligheten dekket over i tilstrekkelig grad slik at ingen fatter mistanke om hva som egentlig har skjedd.

Forspiller bevisene selv

Et paradoks i hendelsesforløpet er at politiet bruker hastekompetansen mens den mistenkte sitter varetektsfengslet. Hastekompetansen kan brukes når det er fare for bevisforspillelse, noe som ikke er tilfelle så lenge den mistenkte er isolert.

Samtidig tar politiet ofte kontakt med pressen på dette tidspunktet og sørger selv for bevisforspillelse når de skryter av at de «helt tilfeldig» har snublet over store mengder narkotika. I realiteten er dette en effektiv måte å avblåse en større aksjon på ettersom politiet varsler alle involverte om at oppdraget er fullført. Slik blir pressen brukt aktivt av politiet.

Hadde politiet virkelig vært opptatt av å avdekke et større nettverk, ville det jo vært mer logisk å la være å pågripe umiddelbart og følge sporene for å avdekke hele nettverket i stedet.

I løpet av uken vil jeg forklare nærmere hvordan alt dette kan skje innenfor dagens lovverk og hullene som er inkorporert i dette.

Vil du støtte mitt arbeid?

Min nettavis er åpen og gratis for alle å lese ettersom det er den eneste måten å sikre fri informasjonsformidling som er idealet fastslått i Vær Varsom-plakaten. Jeg mottar ingen statsstøtte/pressestøtte og åpner heller ikke for annonsører for å unngå økonomiske bindinger. I de tilfellene jeg har fått økonomisk støtte i form av stipend, vil dette bli opplyst om i teksten.

De leserne som ønsker å bidra til at jeg kan fortsette arbeidet mitt, kan selv velge å støtte gjennom frivillig donasjon.

All slik støtte mottas med stor takknemlighet!