Fritt frem for overvåkingsjuks

NARKOOPPGJØRET er støttet av Fritt Ord

Riksadvokatens kontor og Kommunikasjonskontrollutvalget bekrefter at de i realiteten ikke kontrollerer om politiet misbruker kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning.

Her bekrefter Riksadvokatens kontor at de ikke har oversikt over hvor mange som har fått underretning, kun hvor mange det er gitt kjennelse om unnlatt underretning:

Her bekrefter Kommunikasjonkontrollutvalget, som skal kontrollere at politiet ikke misbruker sine metoder, at de ikke foretar selvstendig kontroll av om underretningsplikten faktisk blir overholdt:

Politiet har ikke lov til å fremprovosere en straffbar handling som ellers ikke ville ha skjedd. Dersom de likevel gjør det, skal den mistenkte/domfelte frikjennes.

Til tross for at slik provokasjon er ulovlig, er det likevel nettopp det som skjer. Det er nemlig inkorporert snedige hull i lovverket som gjør det mulig for politiet å passe sin egen havresekk. Faktum er at politiet kan skjule metodemisbruk ganske enkelt, og paradoksalt nok, ved å argumentere med hensynet til egen metodebruk. Jeg vil forklare i detalj hvordan dette skjer i løpet av uken.

Avgjørende for å forsvare seg

Det avgjørende stikkordet i denne sammenheng er underretningsplikten.

For at en mistenkt skal kunne føre forsvar mot eventuelt maktmisbruk, er det en forutsetning at den mistenkte faktisk har kjennskap til om politiet har brukt tvangsmidler som metode. Derfor skal politiet gi den mistenkte underretning om tvangsmiddelbruk når saken henlegges, eller senest når det tas ut tiltale.

Underretningsplikten gjaldt kun for de minst inngripende tvangsmidlene frem til 2016. Frem til da var det fritt frem for politiet å misbruke kommunikasjonskontroll uten fare for å bli oppdaget. I teorien ble det satt en stopper for dette i 2016 da det ble vedtatt en lovendring om underretningsplikt også for disse tvangsmidlene.

Problemet er bare at metodemisbruk fortsatt er mulig ettersom ingen kontrollerer om underretningsplikten faktisk overholdes – noe altså  Riksadvokatens kontor og Kommunikasjonskontrollutvalget bekrefter at de ikke gjør.

Innbyggere som mistenker at de har blitt overvåket har heller ingen mulighet til å få avkreftet om politiet har brukt denne typen tvangsmidler mot en.

På toppen av det hele er det politi, statsadvokatembetet og Riksadvokaten er arkitektene bak hullene i lovverket som gjør det mulig.

Les mer:

Slik sjekker du om du kan ha blitt utsatt for overvåkingsjuks

Offentliggjøring av oppskrift og sjekkliste

I løpet av de neste dagene og ukene vil jeg fortelle i detalj hvordan jeg avdekket dette. Det er altfor omfattende å forklare dette i en enkelt sak. For å hjelpe leserne til å forstå hvordan dette skjer, deler jeg det opp i mindre bolker for å gjøre det lettere å forstå hvordan dette skjer.

Jeg vil også gi offentligheten oppskriften på hvordan omfanget av metodemisbruk kan avdekkes på en enkel, lite ressurskrevende og rask måte. Det forutsetter imidlertid at offentligheten krever det fordi juks ikke er akseptabelt.

Samtidig kommer jeg til å offentliggjøre en sjekkliste som domfelte kan gå gjennom for å sjekke om de kan ha blitt utsatt for metodemisbruk.

Konsekvensen for domfelte som har vært utsatt for denne typen metodemisbruk, er at de skal frifinnes og ha erstatning og oppreisning for statens overgrep. 

Les mer:

Hvor mye flaks kan politiet egentlig ha?

Politiets ulovlige verktøykasse

Utgangspunktet for arbeidet mitt at det er helt usannsynlig at politiet kan ha så mye flaks som de skryter av til offentligheten.

Denne erkjennelsen ble krystallklar da Riksadvokaten så seg nødt til å presisere overfor politiet når de har lov, og ikke lov, til å bruke de minst inngripende tvangsmidlene i mindre narkotikasaker den 9. april i 2021.

Presiseringen kom etter høringen om Regjeringen Solbergs forslag til rusreform på Stortinget 16. mars i 2021. Geir Evanger, statsadvokat i Den nasjonale statsadvokatembetet og nestleder i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), som nå har endret navn til Norsk Narkotikaforebyggende forening (NNF), argumenterte (se fra 48 minutter og 20 sekunder ut i første del av høringen) med at politiet ville miste viktige verktøy (bruk av tvangsmidler) dersom forslaget til rusreform ble vedtatt.

Problemet var bare at han argumenterte for bruk av disse verktøyene som ikke var/er lov med dagens lovverk, noe riksadvokat Jørn Sigurd Maurud, som var neste på talerlisten, gjorde det klinkende klart.

I klartekst og fritt omformulert sa Maurud at den verktøykassa som Evanger fryktet å miste er mot spillereglene med dagens lovverk. Med andre ord: Dette er juks, og det kan politiet ikke fortsette med.

Som en konsekvens av dette, så Riksadvokaten seg nødt til å presisere reglene for spillet og sendte komplett liste over reglene for bruk av regelverket til alle politidistriktene med oppfordring om at de ansatte forhold seg til gjeldene regelverk.

Fritt Ord-støttet graveprosjekt

På dette tidspunktet tenkte jeg at dersom politiet har misbrukt de minst inngripende tvangsmidlene, så er det også svært sannsynlig at de har misbrukt de mest inngripende. Disse tvangsmidlene er kommunikasjonskontroll, dataavlesning og romavlytting.

Høsten 2021 søkte jeg derfor om midler fra Fritt Ord og fikk 75.000 kroner i støtte til undersøkende journalistikk for å finne ut om dette kunne være tilfelle.

I tiden fremover vil jeg fortelle om mine funn som viser at konspirasjonsteorien/arbeidshypotesen min i dette tilfellet var sann.

I mitt arbeid har jeg konsentrert meg om bruken av kommunikasjonskontroll ettersom det er dette tvangsmiddelet som brukes hyppigst. I det etterfølgende vil jeg derfor stor sett kun henvise til kommunikasjonskontroll (KK).

I dagene og ukene som kommer vil jeg vise hvordan lovverket er designet for metodemisbruk slik at politiet paradoksalt nok kan skjule misbruket ved å henvise til «hensynet til politiets metoder». Denne muligheten har de selv designet og lagt til rette for, godt hjulpet av statsadvokater og Riksadvokaten med metodemisbruk satt i system.

Jeg kommer til å konsentrere meg om tvangsmiddelet kommunikasjonskontroll. Prinsippene er imidlertid de samme for romavlytting og dataavlesning. Det er likevel kommunikasjonskontroll som er den metoden som brukes hyppigst av disse tvangsmidlene. Derfor er den metoden jeg har sett nærmere og som beskrives i mitt arbeid.

Vil du støtte mitt arbeid?

Min nettavis er åpen og gratis for alle å lese ettersom det er den eneste måten å sikre fri informasjonsformidling som er idealet fastslått i Vær Varsom-plakaten. Jeg mottar ingen statsstøtte/pressestøtte og åpner heller ikke for annonsører for å unngå økonomiske bindinger. I de tilfellene jeg har fått økonomisk støtte i form av stipend, vil dette bli opplyst om i teksten.

De leserne som ønsker å bidra til at jeg kan fortsette arbeidet mitt, kan selv velge å støtte gjennom frivillig donasjon.

All slik støtte mottas med stor takknemlighet!