"Greia er at jeg ikke har en eneste fiende. Ikke en eneste en. Tenk på det, du! Fiender er nemlig noe man kun har i sitt eget hode."
Jeg har møtt noen som tenker som deg. Svært få. Jeg vet at mange i alternative miljøer/spirituelle tenker sånn eller litt sånn. Jeg er inspirert av det, har løpende dialog med en av dem - en dame.
Jeg tror at skal man løfte seg selv spirituelt høyt, så må man tenke sånn. Utfordringen min er å forene ideen om null fiender med den virkeligheten vi lever i. Noen i denne verden, folk jeg bryr meg om, har faktiske, levende fiender.
Hvordan balansere eller forene ideen om at man ikke har noen fiender med faktiske fiender der ute?
Man kan ikke røyke fredspipe med Hamas - som elsker døden. Man må ha noen grunnleggende menneskelige verdier for å kunne røyke fredspipe.
Jeg forstår godt hva du mener. Krig og alle slags helveter oppstår ofte der flere har krig og fiender i hodene. Det er trist og tragisk uansett om det er helvetet i det området du nevner, eller andre. De finnes over alt fra skolegården, ektesenga, arbeidsplassen, trossamfunn til land.
Det store spørsmålet, iallfall for meg, er: Hvordan kan det stanses?
Ettersom jeg ikke kan stanse andre kriger enn den jeg hadde i mitt eget hode, så gjorde jeg bare det. Hvis noen bestemmer seg for å være min fiende, kan jeg jo ikke gjøre så mye med det. Hjelper det å gå og være redd for det, for eksempel?
Det synes ikke jeg. Så derfor begynte jeg å skrive om det - fordi jeg VET at det smitter. DA skjønner du, da begynner fine ting å skje. Det er jo den egentlige grunnen til at jeg bruker all min energi på din og alle andres suksess.
En av mine ideer for fred er lev og la leve. Minste felles multiplum. Ingen av sidene vil noensinne ta rent bord, makten vil svinge frem og tilbake til evig tid og i hver sving forsyner politikere og oligarker seg av makt og penger.
Så gå rundt dem, snakke sammen og kompromisse. Erkjenne at alt annet ikke er bærekraftig. Bare en evig tug of war uten noen vinner. Annet enn selvsagt politikerne og oligarkene, som meler sin egen kake.
Du er inne på noe der, ja. Det første som slo meg er at noen kanskje må ta steget og gå foran som et godt eksempel. Hvis flere gjør det, kan det jo hende at man lykkes? Det ville jo vært en braksuksess. ;-) Jeg digger å utveksle perspektiv med deg. Ha en fin kveld og natt. Og takk igjen for at du leser!
Rett i innboksen:-)
"Greia er at jeg ikke har en eneste fiende. Ikke en eneste en. Tenk på det, du! Fiender er nemlig noe man kun har i sitt eget hode."
Jeg har møtt noen som tenker som deg. Svært få. Jeg vet at mange i alternative miljøer/spirituelle tenker sånn eller litt sånn. Jeg er inspirert av det, har løpende dialog med en av dem - en dame.
Jeg tror at skal man løfte seg selv spirituelt høyt, så må man tenke sånn. Utfordringen min er å forene ideen om null fiender med den virkeligheten vi lever i. Noen i denne verden, folk jeg bryr meg om, har faktiske, levende fiender.
Hvordan balansere eller forene ideen om at man ikke har noen fiender med faktiske fiender der ute?
Man kan ikke røyke fredspipe med Hamas - som elsker døden. Man må ha noen grunnleggende menneskelige verdier for å kunne røyke fredspipe.
Ha en fin søndagskveld.
Jeg forstår godt hva du mener. Krig og alle slags helveter oppstår ofte der flere har krig og fiender i hodene. Det er trist og tragisk uansett om det er helvetet i det området du nevner, eller andre. De finnes over alt fra skolegården, ektesenga, arbeidsplassen, trossamfunn til land.
Det store spørsmålet, iallfall for meg, er: Hvordan kan det stanses?
Ettersom jeg ikke kan stanse andre kriger enn den jeg hadde i mitt eget hode, så gjorde jeg bare det. Hvis noen bestemmer seg for å være min fiende, kan jeg jo ikke gjøre så mye med det. Hjelper det å gå og være redd for det, for eksempel?
Det synes ikke jeg. Så derfor begynte jeg å skrive om det - fordi jeg VET at det smitter. DA skjønner du, da begynner fine ting å skje. Det er jo den egentlige grunnen til at jeg bruker all min energi på din og alle andres suksess.
En av mine ideer for fred er lev og la leve. Minste felles multiplum. Ingen av sidene vil noensinne ta rent bord, makten vil svinge frem og tilbake til evig tid og i hver sving forsyner politikere og oligarker seg av makt og penger.
Så gå rundt dem, snakke sammen og kompromisse. Erkjenne at alt annet ikke er bærekraftig. Bare en evig tug of war uten noen vinner. Annet enn selvsagt politikerne og oligarkene, som meler sin egen kake.
Du er inne på noe der, ja. Det første som slo meg er at noen kanskje må ta steget og gå foran som et godt eksempel. Hvis flere gjør det, kan det jo hende at man lykkes? Det ville jo vært en braksuksess. ;-) Jeg digger å utveksle perspektiv med deg. Ha en fin kveld og natt. Og takk igjen for at du leser!