Bli med på kulebord

Jesus, Djizzz og Lucy Feather: Kulenøtt 1

Det nærmer seg jul, og mange drar på julebord. I Winkelnews’ adventskalender inviterer jeg leserne til «kulebord» hvor hovedmålsettingen er å servere ulike perspektiv som kan bidra til å se dagens nyhetsbilde, og julehøytiden, i historisk kontekst fra fugleperspektiv.

Førjulstiden er travel for mange, så på kulebordet tar deltakerne det rolig og reflekterer fredstanker daglig fra 1. til 24. desember. Derfor er det en glede å ønske velkommen til kulebord hvor Jesus, Djizzz og Lucy Feather tar det helt piano med gitarene, mens de reflekterer fredstanker daglig fra 1. til 24. desember.

Du kan gjerne tenke på det som at de synger fredspipe mens de deler ut tankebobler, som er deres svar på dagens kulenøtt, som akkompagneres av musikalske frø.

Applaus for en sporty prest

Jeg har fått med meg Runar Foss Sjåstad, som er prest og bor i Lyngdal, til å hjelpe meg med denne kalenderen. Vi stiller «dagens spørsmål» på rundgang, slik at hver av oss får stille tolv spørsmål hver frem til julaften.

Så skal hver av oss gi hvert vårt svar ut fra tankegangen «what would Jesus do/answer?». Vi kommer selvsagt til å svare helt ulikt, men til sammen gir vi leserne ulike perspektiv.

Når Runar stiller spørsmål, stiller han det som Rune – ikke presten. Når han svarer, trer han inn i presterollen, forestiller seg at han er Jesus og formulerer svaret slik han tror Jesus ville gjort det.

Jeg møtte Runar tidligere denne uken. Da hadde vi bål og reflekterte høyt. Videointervjuet publiseres når det er klart.

Djizzz og Lucy Feather

Jeg stiller selvsagt mine spørsmål som den jeg er, og så vil jeg skrive svarene i gonzo-karakteren jeg har valgt å kalle Djizzz.

I tillegg vil jeg svare for en annen karakter som jeg har kalt Lucy Feather som representerer den mørke kontrasten til de andre karakterene

Hver av karakterene får dessuten servere en kulenøtt i form av kulturelle linker til (video/bilde/musikk/dikt eller annet digitalt snacks)

Selvsagt tenner karakterene dessuten fredsvent-lys hver søndag, som akkompagneres med omskrivinger av Inger Hagerups adventsvers.

Kulenøtt 1:

Mona: Hvordan vil dere beskrive situasjonen i verden slik det er i dag?

Jesus:

Her fra oven brer mitt falkeblikk seg utover min lille skjøre blå klinkekule. Jeg har verken glemt den, ei heller rotet den bort i mørket. Det er nå mye mørke på jorden. Men jeg ser heldigvis også mye kjærlighet og omtanke mellom mennesker. Mange er derfor barn av sin Far i Himmelen.

Men det mørket jeg ser nå er annerledes enn før, og det bekymrer meg. Jeg ser en verden som er i ferd med å falle over ende fordi røtene ikke går dypt nok ned. De bruker ikke tiden til å fordype seg lenger. Alt går så fort. De jager på overflaten og mister gangsynet til det som virkelig betyr noe. De lodder ikke dypt i seg selv og graver ikke etter de viktigste ressursene, ei heller hos sin Gud.

På vektskålen veies de som lettvektere. Denne tidsåndsbølgen bærer ett gulbleikt ytre og skaper ytterligere polariserte og forvirrende mennesker. Det ligger en tykk tåke rundt mange mennesker. Dette uvesenet er overfladisk, og mangler empati. Den er ikke bevisst menneskets unike verdi. Den som glemmer den andre, vil også glemme seg selv.

Kulenøtt fra Jesus: Lys imot mørketida

Runar og Jesus sin valgfrie kollektbøsse går til ukjent formål som pakkes opp julaften.

Djizzz:

Det er helt åpenbart helvete på jord. Jeg ser et sant helvete i alt fra ektesenger, barnerom, familier, skolegårder, arbeidsplasser til blodige massehelveter. Alle helvetene spiller seg ut i ulike varianter av  det dere kaller «fengsel» - enten de er mentale eller fysiske. Jeg har stor empati med frykten, smerten og angsten dere har levd med så lenge.

Derfor blir godt når dere endelig oppdager at dere faktisk er på oppløpssiden og oppdager at livet ikke skjer mot, men for dere. Langs oppløpssiden står en hærskare av hjertesoldater som heier, synger og gir dere det ekstra giret dere må sette inn for å komme over broa og over til målområdet. Der blir dere selvsagt møtt med åpne armer, fest og erkjennelsen av at det var SÅ verd det – selv om det var vondt.

Kulenøtt fra Djizzz: The final countdown

Lucy Feather:

Altså - akkurat nå ser det ut som om gryteretten, altså den dere ligger i, nærmer seg kokepunktet. Dere bytter på å fyre opp under gryta, selv om alle synes det er i overkant varmt. For en gjeng, haha.

Det går jo for eksempel an å bare droppe den bålfyringa, komme seg opp og ta seg en kald dusj. Da vil jeg tro det blir litt lettere å samle tankene. Dere må bare forstå at ingen plukker dere opp av den brennheite gryteretten. Det må dere faktisk klare selv, for ellers skjønner dere ikke leksa. Det er jo helt logisk at man ikke får dessert før man har spist opp maten. Ta dere sammen! Slutt å pek. Ikke dytt. Fei for egen dør, så går det bra.

Kulenøtt fra Lucy Feather: War

Djizzz og Lucy Feather setter pris på valgfri kaffe-påfyll, men har ikke noe imot å dele kopp.

Kulebord på en sky

Ettersom ideen er å se dagens nyhetsbilde i historisk kontekst, er fugleperspektivet interessant. Det er nettopp derfor vi visualiserer dette kulebordet hvor karakterene fyller altså en visuell funksjon fordi de minner leseren om at betraktningene er fra et overordnet perspektiv.

Grepet er interessant, for mennesker har lett for å engasjere seg i det som skjer i egen virkelighet, enten det kommer via TV-en, datamaskinen, mobiltelefonen eller i den analoge tilværelsen. Fra det perspektivet får man bare med seg noen få, utvalgte fragmenter av alt som skjer. Og disse fragmentene er så små at de ikke er spesielt godt egnet dersom man vi se det store bildet. Derfor tar vi kulebordet på en sky.

Jesus og presten digger vinn-vinn

I tillegg får jeg mulighet til å vise frem forretningskonseptet som konkurrerer mot dagens brød-død-modell. Vinn-vinn-modellen er nedskrevet i Kardemommeloven, og går ut på at man har mulighet å gi valgfri sum dersom man setter pris på (pay a tension) varen. Ingen tar ut profitt på andres bekostning, men samarbeider om å løfte hverandre. Derfor får Runar og Jesus selvsagt sin egen kollektbøsse. Runar har fortalt at formålet med hans kollektbøsse blir offentliggjort på julaften.

Jeg skal løfte andre opp og frem

Slik kommer jeg for øvrig til å jobbe mer og mer i avisen min, fordi jeg ønsker å løfte frem det andre mennesker skaper. Jeg synes det er fint å takke de som produserer produkt jeg kan sette pris på.

I tillegg er det kult at jeg kan vise at jeg setter pris på andre gjennom å videreforedle en vare og lar bidragsyters pay a tension-variant følge med. Da bidrar jeg til å markedsføre denne personens produkt, samtidig som mine lesere får mulighet til å «sette pris på det» dersom de er fornøyd med varen. Dette forretningskonseptet går nemlig ut på at du prøver først, så gir du det du synes det var verd hvis du synes det ga deg noe. På den måten bidrar du positivt til at andre kan fortsette å jobbe med det de liker aller mest å holde på med.

Etter hvert kommer jeg til å dra med meg stadig flere, og alle disse vil hjelpe meg og resten av forretningskonseptet videre. I dette konseptet finnes ikke betalingsmurer. Klager finnes det heller ikke. Alle er fornøyde fordi de kan jobbe med det de vil når det verdsettes av andre.

Jeg kan ikke kjøpes

Selvkritikk-journalistikk, og alt annet som kommer ut av det, er gratis fordi det er galt å ta betalt for det jeg har fått gratis av andre. Hvis du setter pris på det du leser, står du fritt til det så lenge du ikke føyer til et «men», «hvis» eller noe i den duren (smilefjes). All støtte mottas med stor takknemlighet.

Jeg mottar verken statsstøtte/pressestøtte, annonser, sponsorer eller abonnementsløsninger fordi det er egnet til å trekke min integritet i tvil.

Jeg tar heller ikke imot nyhetstips fordi jeg ikke liker å bli dyttet. Det ligger i konseptet mitt.

Jeg utelukker ikke muligheten for å motta stipend, såfremt det ikke ligger føringer i stipendet som er egnet til å begrense min frihet. I slike tilfeller vil jeg vise åpenhet om stipendet i teksten.