Vinn-vinn-modellen: Pay a tension

Hvis det er bra for deg, er det bra for alle

Tenk om du kunne stå opp om morgenen, ha god tid, nyte kaffen i ro og mak mens dagens plan for arbeidsdagen tar form av deg selv. Plutselig har du det og gyver løs på arbeidsgavene av hjertens lyst – fordi det er det du vil gjøre. Arbeidslysten kommer fra indre motivasjon fordi du får bruke alle dine talenter, og på toppen av det hele betaler andre for det du produserer helt frivillig, uten annonsering og markedsføring.

Bonusen er at du har all frihet til å bare gjøre det, uten at noen gjør et poeng av det ikke var helt etter deres dagsplan og budsjettmål. Ekstrabonus er at du har all den fleksibilitet og ro du trenger for å legge sjela di i det du lager. Og så trenger du ikke gi deg før du sier deg selv fornøyd – og finner på noe annet. Så ser du på klokka at tiden har løpt, ettersom det er sånn som skjer når man koser seg med det man brenner for å gjøre.

Utopi ?

I forretningskonseptet «den enes død, er den andres død» er det utopi, ja. For det er profittbasert. Utopi-tanken er imidlertid bare en tanke fordi ingen har vist deg et alternativ. Så da er det vel på tide å vise vinn-vinn-konseptet ettersom sannheten er at drømmen kun er en oppsigelse unna. Derfor er det bare å sette i gang, først som sist.

Den ene hjelper den andre

Hemmeligheten ligger nemlig i pengestrømmen. Den døende forretningsmodellen ligger med krampetrekninger verden over, fordi vinn-vinn-modellen har snudd pengestrømmen til sin fordel. Denne avisa er et eksempel på det. Jeg skriver akkurat det jeg vil, fordi jeg brenner for det. Så lenge jeg jobber med det utgangspunktet, oppleves det egentlig ikke som jobb. Det er utrolig fint.

Når jeg er fornøyd (null deadline), gir jeg det helt gratis videre - vel vitende om at på et eller annet tidspunkt så vil innsatsen generere nok til at jeg kan kjøpe både brød og grøt. Det skjer når tilstrekkelig antall lesere har prøvd varen og erfart at det ga dem en verdi som de velger å sette pris på det ettersom det er helt logisk at det ikke kommer av seg selv.

For et par uker siden, ble jeg invitert til et podcast-intervju hos Tom-Arne Nygren som har forstått konseptet. Han har også en donasjonsmulighet for det han produserer. Det viste jeg på søndag, men jeg gjør det igjen for å demonstrere poenget (og løfte hans produkt en gang til). Slik viser jeg Tom direkte at jeg setter pris på hans arbeid. Jeg ventet et par uker med å gjøre det, for jeg ville legge intervjuet der det supplerte mitt eget innhold.

På den måten gir jeg både Toms og mitt arbeid videre til mine lesere – helt gratis.

Men jeg skal jo ikke profittere på Tom, så derfor ga jeg selvsagt leserne mulighet til å finne det han produserer – samtidig som jeg guider videre til kaffekopp-knappen hans sånn at det er lett å «sette pris på» produktet hvis leserne vil.  

Mine saker kan bli andres brød

Jeg er dessuten på jakt etter digitalt innhold som kan supplere mitt, slik at både jeg og alle andre innholdsleverandører kan løfte hverandre opp og frem – uten en eneste profitt-tanke. Det kan faktisk bli ganske mange etter hvert, skjønner du.

Egentlig skulle jeg ønske at en del av mine tekster blir visualisert, fordi jeg ser at tekstene er egnet som manus. Så hvis du er en person som er drittlei av jobben, og tilfeldigvis elsker å visualisere, hadde det vært gøy om mitt innhold kan bidra til at din kreativitet bobler over sånn at du tar kontakt. For da kan du jo ta ansvaret for å få manusene over til formatet som passer på YouTube og tjene penger på det. Så driver du Winkelnews-kanalen og legger begges donasjonsknapp til hver publisering. Dessuten kan du selvsagt publisere alt på egne plattformer, med begges donasjonsnapp.

Om en måned har kanskje en person til kommet seg ut av hamsterhjulet, satt i gang med sitt hjerteprosjekt, kommer over videoen og innser at den passer fint inn i dagens produksjon. Da legger vedkommende selvsagt ved både min, din og egen knapp. Da begynner alt å få en viss markedsføringsverdi for alle, samtidig som rekkevidden økes og flere setter pris på alt de fikk servert til morgenkaffen – og finner ut at det er på tide å hoppe ut av hamsterhjulet i ren inspirasjon.

Så lett!

Omprioriter utgiftene

Men likevel sitter du der og nøler. Jeg skjønner jo det. Du forstår konseptet, men det er alle disse forpliktelsene. Det virker usikkert, ikke sant? Særlig når du vet at det er tomt på kontoen hver lønningsdag. Dermed låser det seg litt i tanken likevel.

Så la oss ta en titt på bankkontoen og se hva du bruker på abonnementer og underholdning. Det er vel tett opp mot et par tusen for en familie. Vel – da er det bare å si opp alt og omprioritere.

Cluet finner du i den engelske frasen «pay attention». «Pay» betyr betal, mens «attention» kan oversettes som fokus eller oppmerksomhet. Hvis noen ber deg om «pay attention», er vi vant til tolkningen som ligger i en oppfordring om å følge med på et avgrenset felt.

DET er poenget! Flytt fokus.

Legg bort vanefokuset og reflekterer til du ser at det også kan oversettes til «betalt oppmerksomhet». Det poenget tydeliggjør viktigheten av å følge journalisttrikset «follow the money». Jeg var inne på dette i saken hvor jeg beskrev den døende forretningsmodellen, nemlig at når vi fokuserer på detaljene, er det ikke så lett å få øye på hvilken krig man deltar i. Fra fugleperspektivet er det lettere å se om man legger pengene i den mørke pengestrømmen eller den lyse. Det gjør det enklere å ta nye valg, nemlig.

For hvis du har bestemt deg for å forlate splitt-hersk-konseptet, er det jo bare å flytte pengene i den retningen du vil. Sterkere stemmeseddel har du faktisk ikke.

Pay a tension

Søndag forklarte jeg også årsaken til at majoriteten ikke har oppdaget lyshæren med arbeidere som jobber av hjertens lyst. Bakgrunnen for det er helt opplagt. Det er ikke i den mørke forretningsmodellens interesse å rapportere om den konkurrerende forretningsmodellen. Vampyrenes fyrster vet at de er døende, men de gidder selvsagt ikke grave sin egen grav.

Nå gjør jeg vinn-vinn-modellen enda tydeligere med å dele opp «pay attention» til «pay a tension» - som direkte oversatt betyr «betal en hensikt». Dermed kan vi tegne grovskissen av brød-død-modellen og vinn-vinn-modellen, fordi oppmerksomhet/tid er «valutaen» i begge konseptene.

Du tar med andre ord våpenet fra den mørke hæren og plasserer den i den lyse. Og før vi vet ordet av det: It’s the final countdown for vår histories crescendo – og vi gir oss ikke før kjærlighetshæren kan erklære seier over vampyrenes siste dans. Se bare her:

Brød-død-modellen: Pay a tension/betal hensikten som ligger i kategoriene begjær, fråtseri, grådighet, latskap, vrede, misunnelse og hovmod.

Modellen er profittbasert pay a tension/betal (mørk) hensikt som spiller på frykt/straff etter splitt og hersk-prinsippet, som ligger til grunn for hele vampyrmodellen. Når du og jeg betaler alt fra matvarer til klær, skjer det på automatikk -  uten refleksjon over hvilken hær vi egentlig deltar i (selv om genseren var mistenkelig billig).

Vinn-vinn-modellen: Pay a tension/betal hensikten som ligger i kategoriene ren samvittighet (kyskhet), måtehold, barmhjertighet, innsatsvilje, tålmodighet/tilgivelse, velvilje og ydmykhet.

Modellen er basert på gi-og-ta-prinsippet hvor man betaler/viser takknemlighet for det andre har gitt helt gratis. Alt av klageordninger er unødvendig fordi man tester varen før man bestemmer seg for om man vil pay a tension/betale en (lys)hensikt etter egen verdivurdering av varen/tjenesten.

Her er noen gratisideer

Tenk om en sjefsbonde, som samvittighetsfullt vil la kundene hilse på dyrene i fjøset, samler alle sjefsbøndene i distriktet for å lage en felles nettportal hvor alle presenterer sine delikatesser med kart, åpningstider og alt en kunde trenger for å finne gårdsegg, honning, syltetøy og annet snacks. Det hadde nemlig vært utrolig praktisk, for da hadde du og jeg fått øye på det brede utvalget og tatt turen til gården i stedet for butikken.

Etter hvert er det kanskje noen ivrige bakere som slenger seg på, kjøper råvarer fra sjefsbøndene, baker godsakene, presenterer det på en nettside – og fremhever råvareleverandørene med link fordi vedkommende vet at jo flere som støtter bonden, jo bedre blir utvalget etter hvert.

En dag svinger kanskje en arabisktalende kunde inn for å kjøpe noen ferske brød. Der får hun øye på noe spennende pålegg som bakeren har funnet ut at han kan hjelpe sjefsbonden med å selge. Dermed ble det vinn-vinn for flere.

Ikke nok med det. Bakeren og den arabisktalende kvinnen slår av en prat og kvinnen forteller at hun kunne tenke seg å oversette nyheter til arabisk fordi hun vil at barna skal lære både norsk og arabisk. Plutselig popper det en tanke inn i bakerens hode. Han forteller at Winkelnews trenger oversettere slik at innholdet kan bli tilgjengelig på flere språk. Bonden legger selvsagt til at kvinnen vil få betalt av alle arabisktalende som setter pris på arbeidet hennes, samtidig som hun står fritt til å jobbe så mye eller lite hun vil.

Deretter tar kvinnen kontakt, får innlogging på Winkelnews som åpner egen fane i menyen for hennes oversettelser – med to donasjonsknapper. I tillegg kan selvsagt kvinnen ta egne oversettelser med til eget nettsted, med begge donasjonsknappene. På den måten kan hun samle saker fra alle vinn-vinn-journalister som hun ser skriver saker som engasjerer henne så mye at hun oversetter i begeistring.

«The house of cards» faller

Etter hvert som vinn-vinn-maskineriet begynner å ta skikkelig fart, oppdager stadig flere at det strengt tatt ikke er nødvendig å ha barna i barnehage eller SFO. Roen har senket seg i hjemmet, så pengene kan godt vinn-vinn-omprioriteres ut av brød-død-konseptet.

Og når Winkelnews har fått alle leserne sine med på den geniale #Jugekorsavslørt-aksjonen slik at «The house of cards» faller, blir alle vampyrprofitører nødt til å legge frem alle jugekorsene på offentlighetens bord. Da blir de også nødt til å gjøre opp for alle helvetene de har stelt i stand, slik at det blir åpenbart at pengebingene skal tømmes og redistribueres slik at slavegjelda blir slettet og vinn-vinn-hærens soldater kan feire at det gikk bra. Denne gangen også.

Så da er det egentlig ikke så mye å tenke på. Massemediene er det lett å ta livet av. Det er bare å si opp abonnementene i hopetall – så forsvinner annonseinntektene fra de andre vampyrene i samme slengen. Journalistene får en velfortjent pause fra blodtåka og innser at de kan få det vel så bra med å lage sin egen avis. Og dermed får jeg plutselig noe å utveksle saker med når jeg ser at kollegaene kaster seg på  vinn-vinn-konseptet av hjertens lyst.

Dessuten har jeg laget en Facebook-gruppe som heter «Bridge over troubled water – Norway» hvor vinn-vinn-entusiaster kan dele ideer, vinne samarbeidspartnere og løfte vinnermodellen frem i fellesskap. Det er litt rolig der foreløpig, men jeg driver daglig oppvarmingsarbeid med å servere tips, tankenøtter, hjertesukk og takk.

Jugekorsnedbetaling av gjeld

Etter hvert rakner alt tullebyråkratiet og det blir massearbeidsledighets-pause for den store hopen. Men strengt tatt gjør det vel ikke noe om vi må jobbe mye mindre fordi vi beholder mer av inntekten, trenger færre kone- og mann-biler og dessuten får jugekorsettergitt gjelda.

Juvelen i konseptet er mer fri tid til å le og hygge seg med familie, naboer, venner og bekjente.

Da gjenstår det vel bare å leve livet, eller?

Jeg kan ikke kjøpes

Selvkritikk-journalistikk, og alt annet som kommer ut av det, er gratis fordi det er galt å ta betalt for det jeg har fått gratis av andre. Hvis du setter pris på det du leser, står du fritt til det så lenge du ikke føyer til et «men», «hvis» eller noe i den duren (smilefjes). All støtte mottas med stor takknemlighet.

Jeg mottar verken statsstøtte/pressestøtte, annonser, sponsorer eller abonnementsløsninger fordi det er egnet til å trekke min integritet i tvil.

Jeg tar heller ikke imot nyhetstips fordi jeg ikke liker å bli dyttet. Det ligger i konseptet mitt.

Jeg utelukker ikke muligheten for å motta stipend, såfremt det ikke ligger føringer i stipendet som er egnet til å begrense min frihet. I slike tilfeller vil jeg vise åpenhet om stipendet i teksten.