I Winkelnews’ adventskalender inviterer Runar og jeg leserne til «kulebord» hvor hovedmålsettingen er å servere ulike perspektiv som kan bidra til å se dagens nyhetsbilde, og julehøytiden, i historisk kontekst fra fugleperspektiv.
Jesus, Djizzz og Lucy Feather tar det helt piano med gitarene, mens de reflekterer fredstanker daglig fra 1. til 24. desember.
Slik er kulebordkonseptet:
Kulenøtt 2:
Mona: Hvor finner vi rota til mørket som omgir oss?
Djizzz:
Mørket er et grådig, empatiløst vesen som kan spre seg selv som en smittsom sykdom i kollektivet.
Dersom mørket får utfolde seg, klekkes det ut parasitter som lever på andres bekostning. De vampyrsuger byttet tom for energi, bare for å konstatere at sulten øker i takt med antall bytter. Vi har sett det så mange ganger og kjenner jo mønsteret. Grådigheten akselerer rundt lastene hovmod, gjerrighet, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap.
Menneskene er fullt klar over vampyrenes iboende, grådige natur. De vet også at det er mulig å stanse den mørke grådighetsspiralen ettersom de har samvittighet. Akkurat nå virker det imidlertid som den store hopen er paralysert av skrekk.
Kulenøtt fra Djizzz: Radioactive
Jesus:
Det skal jeg si deg, mørket finnes i menneskets eget hjerte. I mennesket innerste og aller mørkeste kroker finner vi mørkets eget smieverksted. Der finner mørkets-smed både hat, misunnelse, sjalusi, mindreverd, baksnakkelse og hovmod, bare for å nevne noen av de mindre edle egenskapene som bor i hvert ett menneske på denne jord. Det høres kanskje ut som en motsetning til at vi også har en samvittighet dypt forankret inni oss? Nei, mine venner for slik er livet i all sin brutalitet og i all sin skjønnhet. Livet inneholder alle livets nyanser, også kontrastene. Mørket og lyset har alltid vært der fra tidenes begynnelse! Dere må bare lære dere å håndtere disse kreftene som er inni dere på en konstruktiv måte. For om du er deg bevisst dine egne tanker og følelser vil du være Herre over ditt eget liv. Og mørket vil derfor ikke få makt over deg eller i dine omgivelser.
Dersom du vil sette pris på Runars kalenderbidrag, følger du bare linken.
Dagens kulenøtt fra Jesus:
Lucy Feather:
Paralysen virker ikke akkurat skremmende på enkelte. Mange lever tilsynelatende i ignorant lykksalighet, uten å ense at det helt åpenbart brenner på dass. Det er like fascinerende å være vitne til hver gang. Jeg gnir det så til de grader inn; alltid med sikte på at det skal gå et lys opp for majoriteten at alle vampyrfyrstene står uten klær.
Alle ser jo ubalansen. Men dersom noen våger å heve stemmen for å påpeke at vampyrfyrstene står oppstilt som blanke messinger, holder den store hopen seg for ørene mens de lukker øynene for å kle på de nakne vampyrfyrstene med visualiserte klær.
Hvis de ikke ser det snart, går det mot nye 26.000 runde-repetisjoner før neste mulighet til å hoppe ut av hamsterhjulet kommer. Haha, tulla. Heldigvis er det ikke sånn. Ikke denne gangen. Hadde de bare visst at grådighetsprinsippet også gjelder lastenes motstykker, hadde de gjenopprettet balansen og spart seg selv for mye. Vi får bare henge på kulebord mens vi venter.
Kulenøtt fra Lucy Feather: End of days
Djizzz og Lucy Feather setter pris på valgfri kaffe-påfyll, men har ikke noe imot å dele kopp.
Så tenner jeg et lys i dag. Det gjør jeg for å glede. Det står og skinner for deg og meg, og andre som er til stede. Så tenner jeg et lys i dag. Jeg gjør det bare for å glede.
Tradisjonen tro, etter at fredsventlyset er tent, er det to minutters indre fred med mantraet: «If not now, then when? If not you, who?»
Jeg kan ikke kjøpes
Selvkritikk-journalistikk, og alt annet som kommer ut av det, er gratis fordi det er galt å ta betalt for det jeg har fått gratis av andre. Hvis du setter pris på det du leser, står du fritt til det så lenge du ikke føyer til et «men», «hvis» eller noe i den duren (smilefjes). All støtte mottas med stor takknemlighet.
Jeg mottar verken statsstøtte/pressestøtte, annonser, sponsorer eller abonnementsløsninger fordi det er egnet til å trekke min integritet i tvil. Jeg tar heller ikke imot nyhetstips fordi jeg ikke liker å bli dyttet. Det er en del av konseptet. Fra og med 2. desember gidder jeg dessuten ikke tenke en eneste stipendtanke, heller. Slike tanker er bortkastet tanketid ettersom jeg danser min egen vei.
Alle som vil kan dessuten fritt videreformidles og videreforedles innholdet mitt, såfremt det følger vinn-vinn-konseptet og min kaffekopp følger med i presentasjonen.