Ja, vi elsker narkotika. Fyll glassene og skååål!

En satirisk historie med rot i virkeligheten

Det nærmer seg helg, folkens. Da blir det deilig å slappe av med et velfortjent glass, eller kanskje en hel flaske, med sprudlende og frisk narkotika. Skål da, dere!

Forresten er det lenge siden jeg har hatt en kveld med venninnegjengen. Det slår aldri feil med noen flasker ekstra dyr og fin narkotika akkompagnert av deilig ost. Det samholdet og fellesskapet vi opplever, når vi nipper til narkotika og pludrer, er helt uvurderlig.

Fra Nysgjerrigpers intervju med AI-roboten «Alex»: Bruk og misbruk av narkotika

SIST VI VAR samlet diskuterte vi hva slags statssøvndyssende som fungerer best. Jeg bytta noen av mine mot Ingvild sine, og jeg må faktisk innrømme at hun har rett. Heldigvis skal jeg til fastlangeren min i neste uke siden jeg må fornye reseptene for statsopiater og statsberoligende. Fastlangeren har sikkert ikke noe mot at jeg prøver et annet statssøvndyssende. De andre virker egentlig ikke så godt lenger.  

Åhhh. Bare vent litt. Jeg fikk lyst på et glass rød narkotika.

Sånn, ja. Det er jo tross alt lille fredag. Yay!

Jeg melder damene og hører om det passer.  

Pling. Pling. Pling. Pling. Pling.

KANSKJE DE ANDRE vet noe mer om all denne skumle cannabisen som flommer over i ungdomsmiljøet. Panikkanfallene lammer meg fullstendig når de unge er ute og fester. Det er en tøff påkjenning. Jeg husker jo at vi begynte å drikke narkotika da vi var rundt 16. Derfor prøver jeg bare å late som at jeg ikke vet at Linnea drikker det. Hun er jo tross alt like gammel som det jeg var da jeg drakk narkotika for første gang. Eller - det var kanskje ikke helt presist. Jeg var 15 første gangen. I 16-års alderen hadde vi litt mer erfaring, for å være helt ærlig.

Det jeg er mest opptatt av er å forebygge at Linnea lar seg friste til å prøve hjemmebrygga narkotika. Derfor passer jeg alltid på at hun har penger når helgen nærmer seg fordi det handler om skadebegrensning. De finner alltids noen som er gamle nok som kan kjøpe til dem på Narkotikapolet. Jeg kjøper ikke narkotika til henne. Det skulle tatt seg ut. Som ansvarlig voksen skjønner jeg jo hvor viktig det er å sette noen absolutte grenser. Jeg hadde utvilsomt sendt noen feil signaler dersom jeg hadde handlet narkotikaen for henne, for å si det sånn.

Persongalleriet i denne fortellingen er fiksjon. Historien er likevel et journalistisk produkt fordi de bærende elementene har rot i virkeligheten. Satire brukes ofte til samfunnskritikk og er spesielt godt egnet i samfunn hvor ytringsfriheten er begrenset.

SAMTIDIG ER DET jo bare å innse at det er umulig å hindre dem i å bli voksne. Jeg er jo ikke dum.  Alle vet jo at narkotikadrikking og fest er en del av prosessen med å bli et voksent og ansvarlig menneske. Da er det iallfall beroligende å vite at narkotikaen er trygg. Særlig tatt i betraktning at det faktisk har en ikke ubetydelig, angstdempende virkning for meg som mor.

De må jo liksom bare komme seg gjennom den tida. Finne ut av hvor mye de tåler. Grenser og sånn. Det stresser meg, men jeg klarer å roe meg ned, takket være statsberoligende. Et eller to glass narkotika på toppen av det, gjør alltid susen. Der fikk du et godt tips av meg, hehe.

Forrige helg var ikke Linnea hjemme før i to-tiden. Jeg registrerte det selv om jeg var midt i det statssøvndyssende himmelriket som er så viktig for å føle seg skikkelig uthvilt og klar når man våkner. Jeg hørte på lydene at hun sannsynligvis hadde fått i seg litt vel mye narkotika. Hun var innom badet og kastet opp. Jeg måtte le litt. Det er jo en erfaring, det også. Linnea sov hele søndagen og kom ikke ned før middag. Hun var hvit, nesten antydning til grønn, i ansiktet, stinket gammel narkotikafyll og prøvde å holde maska, haha.

ET ØYEBLIKK - skal bare skjenke i litt mer narkotika.

Sånn, ja. Vakkert. Fordi. Jeg. Fortjener. Det.

Skål for den tolerante og bekymra Linnea-mammaen jeg er. Egenpleie er utrolig viktig. Mmmmm.

Den følelsen er bare så deilig. Seriøst: Torsdagsnarkotikaen er undervurdert.  

HVOR VAR JEG? Jo – jeg håper bare Linnea og jeg kommer oss gjennom denne ungdomstida på en god måte – uten at hun havner i kriminelle miljøer hvor det florerer av både cannabis, sopp og skikkelig harde ting. Jeg tør faktisk ikke tenke på hvor tynn den linjen mellom soppmisbruk og gateopiathelvetet er. Det skal så ufattelig lite til. Tenk så mange som ødelegger sitt eget liv når de i et svakt øyeblikk syndefaller for fristelsen. De synes sikkert at både cannabisen og soppen ser uskyldig ut. Jeg tror faktisk ikke at de ser alle de usynlige mekanismene som lokker, frister og lurer. På et øyeblikk og null komma svisj, sitter man der i kokainsaksa.

Narkotikapolitiet sa det på TV. Det flommer over. Onkel politi sa det på tel-a-vision. Den visjonen har vi et felles ansvar for at aldri blir en realitet. Bare tanken på det trigger panikkangsten min.

Hikk. Jeg tror jeg må ha litt vann. Shit – der ble det visst bittelitt sent. Jeg må kanskje komme meg i seng. Skal bare drikke opp den deilige narkotikadammen i bunnen av glasset. Hvor la jeg det statssøvndyssende…der, ja. Pytt, jeg skyller den ned med en slurk narkotika.

Bildet er sakset fra Vinmonopolets årsrapport 2021.

HVORDAN KAN VI voksne ta ansvar og bry oss i fellesskap? Det må jeg prate med the ladies om. Ungdommelig eksperimentering rammer jo tross alt ikke bare de viljeløse, som går i blinde på kanten av stupet fordi det ble for vanskelig å stå imot gruppepresset. Det går ut over uskyldige familiemedlemmer, også. Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det må være for de foreldrene som rammes. Under et slikt umenneskelig press kan vanlige statsberoligende og statsøvndyssende umulig være nok. Kanskje de trapper opp litt? De stakkars foreldrene som er så uheldige fortjener virkelig at fastlangerne er rause når de dealer resepter. Ja, de foreldrene fortjener faktisk blå resept. Det har vi råd til i dette landet.

Av og til tenker jeg på Katrine som var med i venninnegjengen helt fra barneskolen. Det kom som et sjokk for oss alle da hun fortalte at hun cannabismisbrukte noen ganger i ungdomstida. Vi ble selvsagt glad for at hun omsider var ærlig og sa det som det var, selv om vi følte oss lurt. Tillitsbåndet ble jo brutt der og da.

Vi hadde ikke noe annet valg enn å bryte kontakten ettersom vi har ungdommer på samme alder. De har selvsagt fått tydelig beskjed om å holde seg langt unna Kjetil, Katrines eldstemann.

Bildetekst: Narkotika som skrives ut av helsepersonell kalles legemidler. Disse produseres av kommersielle foretak og har egne merkevarenavn. Inntak kan blant annet føre til rusutløst dødsfall, avhengighet og helseskader.

BELINDA VAR DEN som tok ansvar først og sendte bekymringsmelding til barnevernet. Guro fulgte opp med å dele sin bekymring til Katrines fastlanger. I fellesskap fant vi ut at det kunne være lurt at alle ga tydelig uttrykk for bekymringen på samme måte. Etter hvert viste det seg at det ikke var nok. Kjetil er blitt en outsider og er alltid i trøbbel.

Det er så vondt å se og ikke kunne bidra på annen måte enn å varsle, igjen og igjen, til både han og Katrine får den hjelpen de trenger. Jeg så henne på butikken for ikke så lenge siden. Det var ikke så vanskelig å se at hun er på kjøret. Tydelig prega, var hun. Noen sa at hun fikk fyken fra jobben, også. Det er selvfølgelig tragisk, selv om det ikke er overraskende.

EN TING er iallfall helt sikkert: Jeg nøler ikke med å be Linnea om å tisse på glass hvis jeg er i det minste tvil. Om ikke annet for å skremme henne såpass at hun tar seg tid til å tenke og ikke handler på impuls.

Dette skal jeg faktisk lufte med damene i helgen. Det er viktig at vi er ansvarlige foreldre i fellesskap. Vi kan hjelpe hverandre med å følge med, ta noen telefoner og varsle hverandre hvis det er fare på ferde. Jeg har hørt at det går an å melde fra til helsesøster hvis man er bekymra. Det er en enorm lettelse å vite at noe så enkelt som en tissekontrakt kan redde et ungt menneske fra et liv i rennesteinene.

Au! Pokker, der tråkka jeg litt over. Au, au. Statsopiatpakke - gi lyd. Åh, der var du. Det var nummeret før panikkanfall, gitt. Ned med deg, lille, snille pille. Slå følge med den siste narkotikaskvetten, så skal vi snart pusse tenner.

VI SKAL VÆRE uendelig glade for at vi har cannabispolitiet som  er eksperter på å bry seg. De er ekte helter. Cannabispoliti er en disiplin i særklasse, altså. Vet du, det er bare et par uker siden Joruns datter ble redda da onkel politi ferska henne med en hasjrøyk, tok henne med på stasjonen og gjorde grundig arbeid, for å si det sånn. Det hadde ikke vært mulig hvis ikke politiet hadde hatt verktøy. Og det mener jeg, uansett om verktøykassa er lovlig eller ei. Ungdommenes liv og helse må faktisk veie tyngst.

Uansett: De fant ikke noe mer. Heldigvis. Jorun var selvsagt kjempeletta over at datteren fikk seg en støkk som har satt spor og blir husket. Vi slår ring rundt familien. Klart vi bryr oss. Tretti blikk fanger opp mer en ett. Det er jammen ikke rart at foreldre blir frynsete av redsel og ikke får sove. Jeg tror faktisk ikke det er mulig å komme seg gjennom ungdomstida uten statsberoligende og statssøvndyssende.  

Natta folkens!

Vil du støtte mitt arbeid?

Min nettavis er åpen og gratis for alle å lese ettersom det er den eneste måten å sikre fri informasjonsformidling som er idealet fastslått i Vær Varsom-plakaten. Jeg mottar ingen statsstøtte/pressestøtte og åpner heller ikke for annonsører for å unngå økonomiske bindinger. I de tilfellene jeg har fått økonomisk støtte i form av stipend, vil dette bli opplyst om i teksten.

De leserne som ønsker å bidra til at jeg kan fortsette arbeidet mitt, kan selv velge å gi en frivillig donasjon.

Alle gaver mottas med stor takknemlighet!